Bruks |
De som har hatt gleden
av å se sin hund..
- målbevisst og selvsikker løse et sporoppsøk
-
- bråsnu ute i runderingsløypa fordi
figuranten er lokalisert -
- intenst konsentrert lete ute på et feltsøk
-
- har sett noe av hva hunden er skapt for -
|

Zenta går spor
|
|
VELKOMMEN TIL BRUKS I
TROMSØ HUNDEKLUBB!
Brukshundaktivitene i Tromsø Hundeklubb, Brukshundgruppa koordineres
av en brukshundansvarlig (se styret).
Ordet brukshund benyttes om mange typer hunder. I ordets videste
forstand kan vi si at en hund som ”er i bruk” er en brukshund.
I hundesports sammenheng er definisjonen langt snevrere: Forskjellige
typer søks- og sporarbeid, kombinert med apell(lydighets)øvelser
utgjør et utdannings/klassifiseringsystem.
|
|
Forsvar, politi og norske redningshunder
har hver sine utdanningssytem, og innenfor konkurransesporten er det
Norsk Brukshundsport
Forbund som administrerer det største bruksprøveprogrammet.
I tillegg arrangerer Norsk Schæferhundklubb bruksprøver,
som nå er åpen for alle raser.
Brukshundarbeid tillegges stor verdi i avlsøyemed for en
rekke raser. Dette fordi hundens prestasjoner på disse områdene
gjenspeiler en kombinasjon av arv og miljø. En god brukshund
kan ikke utelukkende trenes frem. Grunnlaget ligger i individet, som
videreforedles av hundeføreren.
Likevel har dette bare betydning for et fåtall hunder på
høyeste nivå, de ekvipasjer som vil i de øverste
klassene og konkurrere som Cert og kvalifiseringen til store mesterskap.
De fleste som er på brukshundtreninger har en trivelig hund,
som de ønsker å finne på aktiviteter sammens med.
Enhver hund med et snev av sosial orientering eller lyst til å
undersøke eller jakte vil med stor lykke kunne aktiviseres
med søk og sporaktiviteter.
Det er dessverre ikke uvanlig at hundeeiere skylder på hundens
manglende bruksegenskaper som årsaken til kjøp av ny
hund eller at denne ikke får aktivisere seg med søks-
og sporøvelser.
Det er de færreste av oss som er på et slik nivå
og har slike kunnskaper, at det er hundens kapasitet som setter begrensinger
for treningen!!
|
|

Marit og Tira under en øvelse |
|
Brukshundprøver
Reglene for brukshundprøver kan skaffes gjennom brukshundansvarlig.Programmet
er delt opp i fire klasser. En starter i Kl. D og kvalifiserer seg
gjennom poengsummer til opprykk til neste klasse.
Det er totalt fire klasser og høyeste klasse er eliteklassen
A. Her kan en ta certifikater (Cert) som innstiller til brukshundchampionat
(for eksempel N.B(sp)ch.). Med fare for å fornærme noen,
er dette kanskje det vanskeligste championatet å oppnå.
Brukshundprøver er delt i to sett hovedøvelser:
Apelløvelser:
Bedømmelsen foregår på en bane, og er i hovedtrekk
svært lik en vanlig lydighetsprøve.
Ekvipasjen utfører ca ti lydighetsøvelser og blir bedømt
en brukshunddommer.
Vanskelighetsgraden økes for hver klasse. Appellen i kl D er
mye lik KL I lydighet.
Skogsøvelser:
Bedømmelsen foregår i skogen. En deltar i en av tre spesialøvelser:
spor, rundering eller rapportering.
I tillegg skal en utføre budføring eller feltsøk.
I den klasse en stiller til start er alle apelløvelser, budføring/feltsøk
og en spesialøvelse obligatorisk.
Alle poengene fra apelløvelsene og skogsøvelsene summeres
på et kritikkskjema, og gir grunnlag for plassering i klassen,
og for et eventuelt opprykk.
En må overstige en fastsatt poengsum både på apelløvelsene
og skogsøvelsen, for å greie opprykks karakter. Dette
for å sikre at hunden ikke bare er flink på enten lydighetsbanen
eller i skogen, men at den fungerer fint begge plasser.
|
| |
| |
|
| |